Det icebug gjør.

Det finnes ingen sko som er miljøvennlige eller bærekraftige.

Vi var nybegynnere da vi startet, og vi lærer fremdeles. Vår viktigste innsikt: Ikke vent med å handle til alt er perfekt. Vi griper tak i situasjonen ved å benytte BUG-metoden:

1. (Begin) Start med å finne ut hva som må gjøres.

2. (Use) Bruk denne kunnskapen til å handle.

3. (Get) Kom dere ut og del det med resten av verden!

Vi streber alltid etter å oppnå maksimal effekt. I løpet av prosessen bygger vi videre på og korrigerer våre kunnskaper, danner oss et enda tydeligere bilde av det som må gjøres, iverksetter nye og mer passende tiltak, prøver å oppnå best mulig effekt av alt dette … Og gjenta prosessen. Dette er et kontinuerlig arbeid. Vi vil fortsette innsatsen for å virkeliggjøre vår visjon: et samfunn hvor mennesker kan leve et godt liv på en planet som er i balanse.

Det som gjorde at vi for alvor innså betydningen av bærekraft, var da vi hørte om Jordens overforbruksdag. Det er den dagen hvor alle ressursene som planeten vår er i stand til å regenerere, er blitt oppbrukt for året. I 2010 var dette tidspunktet fremdeles i august. I 2021 var det i juli. Dette er uholdbart i ordets mest grunnleggende betydning: Slik kan det rett og slett ikke fortsette. Etter juli samler vi opp økologisk gjeld som må betales av generasjonene som kommer etter oss. Og når vi først er klare over dette, er det umulig å si seg tilfreds med situasjonen slik den er nå.

Men bevissthet om at noe må forandres, er ingen garanti for at forandringene vil skje. Det er alltid noen eksterne hindringer i veien. Ofte kan det være nødvendig med utvikling innenfra: at man tenker grundig over sine egne verdier og overholder disse – også i yrkeslivet, selv om dette av og til gjør det mer komplisert å drive forretninger. Som en mindre aktør i skobransjen, en skitten bransje som er sterkt avhengig av olje som råvare og som ikke har noen skalerbare løsninger når det gjelder miljøhensyn, hadde vi ingen mirakelkur for å minske vårt økologiske fotavtrykk.

Siden folk tross alt er avhengige av sko for å bevege seg utendørs, og Icebug er grunnlagt på ideen om å gi folk mulighet og inspirasjon til å komme seg ut oftere, var det uaktuelt for oss å gi opp. Internt var vi uenige i hvorvidt vi ville være i stand til å bli en pådriver for forandring, eller om vi var nødt til å vente på de store selskapene i bransjen og bli med som gratispassasjerer på deres tiltak. Til slutt ble vi enige om at det var vårt ansvar å i hvert fall gjøre et forsøk. Vi gjorde det til vårt andre formål å bli en drivkraft i forandringen av skobransjen ved å bli fullt ut bærekraftige (i den forstand at man opererer på en måte som det er mulig å fortsette med). Vi brettet opp ermene og gikk i gang med jobben: å avgjøre hvilke materialer og prosesser som hadde størst innvirkning på miljøet, for deretter å behandle disse i riktig rekkefølge. Vi undersøkte andre alternativer enn det som er vanlig i bransjen, og gikk over til å benytte alternativer med mindre negativ innvirkning. (Spoiler: Det finnes ingen sko som er miljøvennlige eller bærekraftige. Grønnvasking: Når de ulike merkene reklamerer med spesielle produkter, så prøv å sammenligne disse med den aktuelle virksomhetens samlede fotavtrykk.)

Da klimakrisen slo til nær hjemmet.

Sommeren 2018 fikk vi en svært lokal påminnelse om klimakrisen. Teoretisk visste vi naturligvis om krisen, men dette var første gang vi virkelig følte den på kroppen. Hundre dager uten regn i Sverige – helt uhørt i vårt våte verdenshjørne – og skogbranner som begynte å herje. Som barn lekte vi og oppholdt oss i skogen nesten hver dag. Den hadde alltid vært der, og vi tok det som en selvfølge at den alltid kom til å være der. Plutselig var vi ikke så sikre lenger. Vi tenkte at det måtte finnes en eller annen måte å komme oss raskere videre på. Vi bestemte oss for å bli ''klimapositive''. Og vi lovet oss selv at vi skulle være det innen 2020.

Idet vi forpliktet oss til et strengt tidsskjema og et løfte om å bli ''klimapositive'', oppstod det en svært interessant energi hos oss i Icebug. Vi kjente både stolthet og angst i like store mengder. Vi var i ferd med å begi oss ut på ukjent farvann. Vi visste ingenting om hvor mye utslipp produktene våre forårsaket, eller hva det ville koste å klimakompensere dem. Men gjennom forpliktelsen vi hadde påtatt oss, ble vi alle engasjert. Det viste seg å være mye lettere og billigere (faktisk for billig til å skape handling i seg selv) enn vi hadde forventet. Derfor ventet vi ikke helt til 2020. I stedet kompenserte vi i forkant av tidsskjemaet i 2019, alle estimerte utslipp siden Icebugs oppstart i 2001, og 200 % av utslippene vi forårsaket fra 2019 og utover.

Etter å ha utført klimakompensasjon i samsvar med FNs plattform for klimakompensasjon ble vi kontaktet av UNFCC og Climate Neutral Now-initiativet, som ønsket å erklære Icebug som verdens første ''klimapositive'' merke for utendørs fottøy.

''Fortsatt kompenserer vi 200 % av utslippene vi skaper, men det føles mer som noe alle burde gjøre enn en ordentlig prestasjon.''

På den tiden betydde det svært mye for oss å bli ''klimapositive''. Med tanke på det vi har lært i ettertid, vet vi at det egentlig ikke var noen stor sak. I løpet av prosessen har vi innsett at dersom «klimanøytral» eller «klimapositiv» skal ha noen reell verdi, må det bestå av tre deler: å måle sine utslipp, å redusere så mye man kan (minst i henhold til det som vitenskapen angir), og kun klimakompensere de utslippene som ikke kan unngås. Det er viktigere å måle og redusere enn å kompensere. Fortsatt kompenserer vi 200 % av utslippene vi skaper, men det føles mer som noe alle burde gjøre enn en ordentlig prestasjon. Det er som når du går tur i skogen. Selvfølgelig kaster du ikke søppel fra deg i naturen, men hvis du finner søppel, så plukker du det opp. Hvis vi klarer å minske mengden drivhusgass i atmosfæren og bidra til at andre reduserer sine utslipp, så burde vi absolutt gjøre det. Men vår fremste oppgave er å redusere våre egne utslipp. Og for å være på riktig kurs mot å halvere utslippene innen 2030, må man ha kjennskap til de grunnleggende forutsetningene.

Resirkulert plast kan ikke redde planeten vår.

Vår første måling var en svært grunnleggende type, basert på LCA (life cycle analysis) – en fullstendig analyse av livssyklusen for en av de mest omfangsrike stilene, som også var den mest representative. Vi innså at det fantes veldig lite informasjon om fottøy-relaterte CO2-utslipp vi kunne bruke som sammenligningsgrunnlag. Uten å ha noe konkrete tall å måle seg etter, er det vanskelig å vite om man gjør en god innsats og hvilke områder man bør fokusere på for å oppnå best mulig forbedring. Med denne nye innsikten om hva som måtte gjøres, besluttet vi å gjennomføre enda mer presise målinger og å forsterke deres effekt ved hjelp av radikal transparens: å dele våre opplysninger knyttet til klima og bærekraft både med sluttbrukere og skobransjen, for å bidra til å skape fortgang i prosessen.

Fra og med vårkolleksjonen 2021 har vi sørget for at våre CO2-utslipp fremgår tydelig av produktpresentasjonen, og vi er mer transparente når det gjelder vår forsyningskjede. På den måten kan våre kunder og kolleger følge hele reisen som produktene våre har tilbakelagt og få informasjon om deres miljøavtrykk. Etter hvert som vi undersøkte våre egne utslipp nærmere, fikk vi bekreftet det vi mistenkte: Å gå over til å bruke materialer med mindre miljøavtrykk (resirkulerte, biobaserte) bidro kun til en reduksjon på 10–15 % av avtrykket. For å oppnå en reduksjon på 50 % må vi endre produksjonsprosessen slik at den ikke lenger er fossilbasert.

La oss gå mot solen.

Denne innsikten førte oss til vårt neste tiltak: medfinansiering av et pilotprosjekt som går ut på å installere solenergi på taket av Tier 1 kles- og skofabrikker i Vietnam. Etter å ha gjennomgått noen relevante studier vet vi at solenergi på taket kan forsyne fabrikkene våre med opptil 66 % av den nødvendige energien. Dette tilsvarer utslippsreduksjoner på 15–20 % for en sko som er produsert på en slik Icebug-fabrikk.

Beveger man seg lenger opp i forsyningskjeden til Icebug, er det mange karbonrelaterte utslipp, spesielt i produksjonen av mellomsåler. Dette kommer til å bli et viktig fokusområde for oss den nærmeste tiden. I tekstilindustrien er det fortsatt mange kjeler som fyres opp med kull. Utfasing av disse ville være en stor triumf.

Skalering av solenergi på taket til fabrikker vil føre til betydelige utslippsreduksjoner med umiddelbar virkning. Dessuten er det et meget godt økonomisk argument. Fabrikkene som tok del i pilotprosjektet, kan velge mellom å investere på egen hånd og få avkastning på investeringene etter 6-7 år – hvorpå de mottar gratis strøm i de gjenværende 10–15 årene av fabrikkens levetid – eller å signere en langtidsavtale for å kjøpe energien som genereres av solenergien på taket, uten at de trenger å gjøre noen investeringer, og på den måten få ren elektrisitet minst 15 % billigere fra første dag.

Fra et mer generelt perspektiv er det tydelig hvor stor betydning det vil ha å skalere dette programmet. Vietnam er et veldig solrikt land, noe som ville gjøre prosjektet svært effektivt. Hvorfor har ikke dette blitt gjort allerede? De største hindringene er bekymringer rundt regelverket, manglende kontakter og ekspertise innen solceller på taket, samt behovet for investeringer i forkant. Da vi endelig fant et program som løste alle disse problemene, møtte vi likevel en del skepsis innledningsvis. Menneskers motstand mot endringer skal ikke undervurderes.

Vi kan ikke la oss styre av gamle vaner i dette tilfellet, fordi det vil føre oss rett inn i en klimakrise. Ingen energikilde har noensinne vært så billig som solenergi er i dag. I kles- og skobransjen er det viktig at forsyningskjedene dekarboniseres så raskt som mulig. For merkevarer som samarbeider med fabrikker som bruker store mengder fossilenergi (Vietnam har rundt 70 %, og kullforbruket vokser stadig), er dette «juksekoden» som vil gi den beste effekten. Å bytte til materialer med mindre miljøavtrykk innebærer økte utgifter og flere ulemper (blant annet at resirkulerte materialer har kortere levetid og arealbruk for biobaserte materialer), og vi trengte over fem år på å oppnå rundt 10 %. Ved å installere solceller på taket rett i nærheten av stedet hvor energien skal brukes, kan vi redusere utslippene enda mer enn dette i løpet av bare ett år – med lavere energikostnader i tillegg!

Gi oss en global karbonavgift – nå.

Vi har absolutt ikke noe problem med å gjøre vår del av jobben, og enda litt mer. Men vi er også ekstremt klare over at det ikke er tilstrekkelig hvis det bare er vi som forandrer oss. Når det gjelder klimaet, blir vi alle påvirket av hverandres handlinger. Vi har kun én felles atmosfære. Energiproduksjon er avgjørende for CO2-utslipp, og kull er det som det haster aller mest å fase ut. For å bryte med vanemønsteret må det innføres friksjon. En karbonpris på 100 euro per tonn vil ha gode sjanser til å utgjøre en katalysator for gjennomgripende forandring. Vi etterstreber å være et godt eksempel for andre ved å ta ansvar for vårt eget miljøavtrykk og gi økonomisk støtte til miljøorganisasjoner gjennom vårt løfte om at 1 % av våre inntekter går til miljøet. Dessuten bruker vi plattformen vår til å formidle at vi, som selskap, støtter den saken som er aller viktigst i dag: Gi oss nye regler. Sett opp karbonprisen til 100 euro per tonn. Gi oss en global karbonavgift nå.

/David Ekelund, co-founder and CEO, Icebug