Lær deg orientering

Mange av oss fikk en kort innføring i orientering i grunnskolen, men for den som ikke har holdt seg a jour med kartenes verden, er det let å gå seg vill i skogen. Og det kan ta en stund før man er fortrolig med kartene.

– Det tar tid, og man skal ikke stresse seg gjennom, sier Tove. Det å ta med kartene på tur i skogen er en bra start, og så gå etter kartet eller finne ut hvor man er når man står stille. Da lærer man seg hvordan detaljene på kartet ser ut i virkeligheten.

Hun anbefaler også at man leser så mye kart som man bare kan. Selv sparer hun på alle sine konkurransekart, noe som har gitt en stor samling gjennom årene. Tove tipser også om at de fleste av oss har kart nærmere enn man tror.

– Orienteringsklubbene har tilgang på kart, og mange som trener har GPS-klokker. Da kan man loggføre treningsøkten og så gå inn for å sjekke ruten etterpå og sammenlikne med kartene. Jo fler kart man leser jo mer forstår man.

Den som vil lære seg orientering må altså være tålmodig. Det innebærer også at den som prøver seg på en mosjonskonkurranse i voksen alder må være forberedt på å konkurrere i samme løype som 10-åringene.

– Man kan ikke starte rett på de vanskeligste løypene, man må starte med de lettere så man får en god følelse, sier Tove. Det er jo likt for alle orienteringsløpere, alle begynte jo med løyper der postene var plassert der stiene krysser hverandre, og fortsatte deretter med poster som var plassert maks 20 meter fra stien. Man starter med det letteste og jobber seg oppover.

Man kan lære seg orientering på mange måter, men i bunn og grunn må man velge om man skal lære seg på egen hånd eller ta imot hjelp fra andre. Norge og Sverige er fullt av idrettslag og orienteringsklubber der medlemmene med glede lærer bort sporten fra bunnen av – og mange av lagene har organiserte nybegynnerkurs. Foretrekker man å lære seg på egen hånd kan man for eksempel fordype seg i orienteringslitteratur fra Sisu. Et annet alternativ er å teste Hitta ut eller Naturpasset, som er to alternativer som plasserer mange poster i skogene, som man siden finner når det passer.

Om man vil, kan man også prøve seg på å delta i en konkurranse. De fleste orienteringskonkurranser har åpne mosjonsklasser der nybegynnere kan teste sporten, og dessuten finnes det mosjonsorientering som er en slags treningskonkurranser som i første omgang retter seg mot nybegynnere.

– Jag har alltid konkurrert veldig mye, og jeg mener at konkurranser er den beste treningen, sier Tove Alexandersson. Det er også en fin måte å lære seg orientering på, det er morsomt å løpe i samme skog som proffene. I Sverige og Norge arrangeres det orienteringskonkurranser i prinsipp hver helg, så det er bare å kjøre på til det sitter.