Vi vet hva som må til, og det er enkelt: en omfattende og hurtig reduksjon i CO2-utslipp for å sikre at planeten vår forblir beboelig. .
Det er ikke lenger noen tvil om at dette problemet er menneskeskapt, og det er vårt ansvar å løse det. Den gode nyheten er at vi fortsatt har litt tid igjen, og at vi allerede besitter de nødvendige verktøyene og kunnskapene. Det som kreves, er viljen til å fortsette kampen mot klimakrisen og at dette er vår viktigste prioritet fremover.
For å si det på en mer vitenskapelig måte: Om vi skal holde oss innenfor det moderate risikoscenariet med en global temperaturøkning på 1,5 grader, må vi følge karbonloven. Vi må halvere klimagassutslippene verden over innen 2030, for så å halvere på nytt innen 2040, slik at vi blir «netto null» (som betyr at vi har redusert utslippene med 90–95 % samtidig som vi trekker ut en betydelig mengde CO2 fra atmosfæren). Det er det som gjelder nå.
Men at det er enkelt, betyr ikke at det blir lett. Vi har allerede en global temperaturøkning på 1,1 grader. Skal vi holde oss under 1,5 grader, må vi gjøre endringer i både kultur og levesett. Først og fremst vil det kreve en systematisk endring av energisystemene våre – som står for størsteparten av CO2-utslippene. Kull er det første vi må kvitte oss med. Det positive er at dette ikke er for sent. Riktignok har vi allerede overskredet noen kritiske vippepunkter, men hvis vi følger karbonloven fra nå av, vil vi kunne komme tilbake på riktig spor slik at temperaturøkningen på sikt kan begrenses til 1,5 grader.
Men dette tiåret er vår siste sjanse. Jorden kommer til å overleve, men for menneskeheten er det kode rød. Det er vår egen skyld at vi har havnet i denne krisen (halvparten av verdens samlede CO2-utslipp har skjedd etter 1990 – siden fotball-VM i Italia!), men vi kan også redde oss ut igjen. Det er mulig, både fra et teknisk og økonomisk perspektiv (ingen energikilder har noen gang vært så billige som solenergi er akkurat nå). Det som har manglet så langt, er viljen til å behandle klimakrisen som høyeste prioritet. Vi vet at det er vanskelig å holde fokuset på de langsiktige virkningene når det stadig vekk dukker opp andre problemer som er mer oppsiktsvekkende og som krever umiddelbare grep. Derfor er det viktig at vi minner hverandre om hva som betyr aller mest på sikt.
/ David Ekelund, Co-founder and CEO, Icebug.
Icebug